Vi anerkjenner at endringer av natur og landskap kan skape bekymringer. Samtidig er det viktig at debatten om vindkraft bygger på korrekte fakta og dokumentasjon. Derfor ønsker vi å imøtegå noen av påstandene som ble fremsatt i innlegget til Hanne Thue og Ingvild Lien.

Vindkraft og kjøttkvalitet

Thue og Lien viser i tidligere innlegg til et matråd fra Tyskland om å ikke spise lever fra villsvin i ‘turbinrike’ områder. Ja, det stemmer at det er påvist PFAS (såkalt «evighetssubstanser) i villsvinlever i områder som også har vindkraftverk, men hovedkildene til PFAS-forurensninga er kjente og kommer fra industrielle aktiviteter, f.eks. brannskum og avfallsdeponi – ikke fra vindturbiner.

Vi vet ikke hvor Thue og Lien har hentet påstanden sin om at vindkraft ødelegger kjøttkvalitet fra, da ingen av kildene som er oppgitt i innlegget deres støtter denne. Det eneste vi finner om vindkraft i de oppgitte kildene deres er i temaplanen for landbruk i Vestland fylke. Der står det blant annet at «Landbruket skal vere ein bidragsytar til berekraftig utvikling gjennom innovasjon». Videre fremgår det blant delmålene i kapittel 4 at «Landbruket skal produsere og ta i bruk meir fornybar energi. I landbruket ligg det store moglegheiter til å produsere fornybar energi, både til eige bruk, men og som leverandør til resten av samfunnet. Å produsere energi frå sol og vind kan bli viktig for landbruket i åra som kjem».

Så hvor har Thue og Lien påstanden om vindkraft og kjøttkvalitet fra? Vi har sett at et tysk meningsmagasin hevder at hver vindturbin kan slippe ut opp mot 100 kilo mikroplast i året, og at dette skal være en vesentlig kilde til PFAS-forurensning. Videre har vi sett at dette argumentet nærmest ordrett har blitt brukt av Motvind på deres UK-nettside. Om det er herfra påstanden til Thue og Lien stammer, kan vi berolige de begge: Ingen vindturbiner slipper ut slike mengder mikroplast - denne påstanden er rett og slett feil!

Data fra Fred. Olsen Renewables sitt vindkraftverk på Lista viser at slitasjen fra turbinbladene utgjør i underkant av 200 gram per turbin per år. Dette er mindre enn 1/500 av mengden som påstås i det tyske magasinet, og det samsvarer også med turbinprodusentenes egne estimater. Vi jobber kontinuerlig med å redusere slitasje ytterligere, og tester for tiden nye løsninger på Lista vindkraftverk med eksempelvis mer slitesterk maling og folier på turbinbladene.

For perspektiv kan vi sammenligne: Totalt slipper alle norske vindturbiner ut rundt ca. 280 kilo mikroplast i året. Til sammenligning kommer det mer enn 7 millioner kilo mikroplast fra veiene våre i form av dekkslitasje hvert år. Vindkraftens bidrag er altså svært lite, selv om vi selvsagt ikke skal slå oss til ro med det.

Vindkraft og vannressurser

Det hevdes også at vindkraftverk vil påvirke vannkvaliteten i området. Norske konsesjonsprosesser setter strenge krav til overvåking av vannressurser både i anleggsfasen og i driftsfasen. Det finnes ingen dokumentasjon på at vindkraftverk i Norge systematisk har ødelagt vannressurser. Eventuelle risikoer håndteres gjennom god planlegging og avbøtende tiltak. Vindkraft er derfor en energiform med lite potensial for alvorlig forurensning, noe også NVE påpeker.

Vindkraft og landbruk

Det er rett å løfte fram betydninga av beitebruk i fjella, og vi er selvsagt enig i at landbruket er viktig for både bønder, lokalsamfunnet og nasjonen. Erfaringer fra Lista vindkraftverk viser at vindkraft og landbruk kan eksistere side om side. Etter oppføringen av turbinene har beiteområdene der blitt tatt i bruk i større grad, og beitedyr virker å trives godt i området. Tilsvarende erfaringer har vi også fra våre vindkraftanlegg i Skottland. Kvaliteten på kjøtt fra beitedyr i disse områdene har aldri vært et tema eller en bekymring.

Fremtidens energibehov

Vi står overfor en klimakrise som krever handling. Vindkraft er en av de mest effektive løsningene for å redusere utslipp og sikre ren energi. Når land som Tyskland erstatter kullkraft med vindkraft, reduseres ikke bare CO₂-utslipp, men også utslipp av skadelige stoffer som SO₂ og NOx, som bidrar til sur nedbør og gir både helseskader og skader natur- og matproduksjon.

Tilbake til Thue og Lien; Vi skal ikke undergrave deres bekymringer, men vi vil oppfordre om at diskusjonen baserer seg på fakta og ikke oppkonstruerte påstander. Vi håper derfor denne teksten har vært oppklarende i forhold til vindturbiner, beitedyr, mikroplastutslipp og forurensningsfare. Vindkraft er en løsning, og ikke et problem, for framtidig matproduksjon, energiforsyning og miljø.

Kjetil Bjørndalen Traaen
Prosjektutvikler Fred. Olsen Renewables AS