Det er Zephyr alene som eier Snøheia Industrikraft AS. Ifølge Proff, så er det ikke tvil om at det er Zephyr med sine 30 000 aksjer som eier Snøheia Industrikraft AS, hundre prosent. Snøheia Industrikraft AS er et lite aksjeselskap med kr 30 000,- i aksjekapital, som faktisk ikke ble registrert før 31.12.24! Dvs ETTER at planinitiativet var sendt inn til begge kommunene, og ETTER den avgjørende avstemningen i kommunestyret i Høyanger den 28.11.24.

Hva tenker ordfører, Petter Sortland, nå? Betyr det at han igjen må forholde seg til Zephyr og Fred Olsen R - de samme selskapene som han tidligere kjeppjaget ut av kommunen i 2019, dvs før han begynte med spagatøvelsen sin for Hydro. Både Fred Olsen R og Snøheia Industrikraft AS (Zephyr) er selskaper som har som formål å: «Utvikle, bygge, eie og drifte vindkraftverk i Norge», ifølge Proff. Ingen av dem er hjørnestensbedrifter i Høyanger, så hva skiller dem? Ingenting. To helt like selskaper - som begge skal tjene penger på det «grønne skiftet»!

Er det Snøheia Industrikraft AS (Zephyr) som skal stå ansvarlig for en evt konsekvensutredning, og som skal stå som søker på en evt konsesjonssøknad? Er det Snøheia Industrikraft AS som er det «juridisk» bindende selskapet som kommunen heretter skal forholde seg til? Skal dette selskapet stå som garantist for de evt avtalene som kommunen setter som betingelser ved en evt utbygging av Snøheia? Er i det hele tatt planinitiativet gyldig uten en juridisk eier på planinitiativet på søknadstidspunktet? Eierskapet i Snøheia Industrikraft AS (Zephyr) samsvarer tilsynelatende ikke med det som står i planinitiativet.

Hvorfor er det nå Zephyr som på papiret faktisk eier Snøheia Industrikraft AS? I planinitiativet står det at det er en tredeling av «eierskapet» i Snøheia Industrikraft mellom Hydro, Eviny og Zephyr. De åpne dokumentene som ligger hos Høyanger kommune om Snøheia Industrikraft, viser ingen spor av at det har vært representanter fra Zephyr til stede på noen møter, verken i kommunen eller på folkemøter. Det er også velkjent at Zephyr har fått et dårlig rykte fra tidligere utbygginger. Det bør derfor være legitimt å stille spørmål ved om representasjonen i møter bare er taktikkeri for å få gjennomslag politisk, for så i neste omgang å slippe Zephyr løs som utbygger når vedtaket er fattet?

Det er ikke kraftmangel i Høyanger. Vindkraftutbygging i Snøheia dreier seg ikke om selve kraften, men om kraftprisen, ifølge Hydro. I Morgenbladet, 05.01.24 forklarte fabrikksjef Øygård at det ikke skal gå en linje fra Snøheia til verket i Høyanger, dvs at kraften ikke skal gå til å drifte Hydro Høyanger, men at en utbygging kan gi dem et forhandlingskort om en viss mengde kraft til en gunstig, langsiktig kraftavtale i kraftmarkedet. Det har jo også fremkommet at Hydro Høyanger selv ikke forhandler om den kraften de bruker, men at det er Hydro Energi som forhandler frem kraftavtalene, for alle de 5 aluminiumsverkene de har i Norge.

I media kommer det stadig nyheter om at Hydro har forhandlet frem langsiktige, gunstige avtaler med kraftprodusenter rundt omkring både i Norge og i Sverige. I desember forhandlet de frem en PPA avtale med Å-Energi fra 2025 - 2035. De har også nettopp inngått en PPA avtale med Skellefteå Kraft i Sverige fra 2025 - 2032, i tillegg til en PPA-avtale med det sveitsiske selskapet Axpo Nordic i Sverige fra 2026 – 2035, til sine aluminiumsverk i Norge.

Dette viser at Hydro kan inngå langsiktige kraftavtaler med kraftprodusenter hvor som helst i Norge og i Sverige, for deretter å ha rett til å få kraften levert av Statnett i f.eks Høyanger. For Hydro Høyanger sin del vil det si at til syvende og sist så blir kraften produsert av Statkraft i Høyanger, selv om den på papiret i utgangspunktet såkalt er produsert f.eks i Sverige eller av Å-Energi eller hvilken som helst kraftprodusent i Norge eller Sverige, alt etter de langsiktige PPA-avtalene som Hydro Energi har inngått.

Jeg har i tidligere innlegg ment at Hydro har brukt trusselen om nedleggelse av hjørnestensbedriften, Hydro Høyanger, dersom de ikke får lov til å bygge på Snøheia. Hydro utsetter politikerne i Høyanger for valget mellom pest eller kolera, der grunnlaget er helt feil, mener jeg. Utbygging av Snøheia vil, for Hydro sin del, i beste fall gi dem et forhandlingskort for nye gunstige kraftavtaler. Kraftavtaler de, som sagt, kan inngå hvor som helst i Norge og Sverige. Dersom Snøheia Industrikraft blir bygd, må Hydro Energi også der forhandle om prisen i forhold til markedspris, ifølge fabrikksjef Øygård. Snøheia Industrikraft har ikke lov til å selge kraft til Hydro under markedspris, uttalte Øygård til Firda 02.01.24. Kraften til verket vil fortsatt måtte komme fra Statkraft sine vannkraftverk i Høyanger (ellers ville det vel bli dårlig med aluminiumsproduksjon på vindstille dager).

All erfaring viser at vindkraftverk stadig bytter eiere. Det er et velkjent faktum at storparten av norske vindkraftverk blir kjøpt opp og eies av utenlandske selskaper i skatteparadis. Det har vært vanlig i Norge, at så fort noen har klart å skaffe seg en konsesjon for et vindkraftverk, eller nettopp har bygd et, ja, så blir det solgt videre til andre selskaper med stor fortjeneste. Dette har også Hydro gjort ved flere anledninger, (jf Tellenes og Havøygavlen mfl.).

Ifølge det innsendte planinitiativet, skal Hydro og Eviny eie Snøheia Industrikraft «etter» at det evt blir «ferdig utviklet». Det er her naturlig å stille spørsmålet hvordan kommuneledelsen i Høyanger sikrer seg at en evt utbygging og et framtidig eierskap skjer i samsvar med intensjonen i planinitiativet? Tar man erfaringene fra mange tidligere utbygginger på alvor, bør det blinke mange varsellamper!

Ville ordfører Sortland ha gått ut i spagaten dersom det viser seg at det er Zephyr og Fred Olsen R som atter en gang søker om å bygge vindkraftverk i Snøheia og Høyangerfjella?

Roger Slåttnes
Hestadfjorden, Sande