I Sunnfjord har Hydro/Eviny/Zephyr og Fred Olsen Renewables trekt planinativet sitt for vindkraft. Høyanger går vidare med sine planar.

Det pågår i for tida heftige diskusjonar om eit ja/nei til konsekvensutredning for vindkraft på Snøheia og fjellområda rundt. Området utbyggarane ønsker består stort sett av snaufjell. Dei ønsker toppane der det er mest vind. Området rundt Snøheia varierer frå 600-1150 moh. 

I industrialderen har det vore bygd infrastruktur i høgfjellet i Norge. Statnett har no erfaringar rundt dette.

I delar av Snøheia-området er det i dag infrastruktur i form av ei 420 kV-linje. Denne linja var av faginstansane planlagt skulle gå i same trase som 132 kV linja mellom Høyanger og Moskog.132 kV skulle rivast etter at 420 kV var bygd. 

Kort fortalt vart konklusjonane i konsekvensutgreiinga sett til side, og det vart politisk bestemt at linja skulle gå over høgfjellet lenger vest og ikkje følge 132 kV trase. Sjå oppslag i Firda 04.01.2012. 132 kV linje er i dag fjerna.

Det føreligg i dag erfaringar med 420 kV linja over Snøheia samt tilsvarande 420 kV linje Sima-Samnanger. Etter dialog med Statnett har eg fått opplyst at Sima-Samnanger trase var samanlignbar med erfaringar på Snøheia og infrastruktur dei elles har i snaufjellet.

Dette skriv Statnett i konsesjonssøknad for utbetring av 420 kV over Botnafjellet sør for Snøheia, der det er nødvendig å gjere tiltak pga. av klimaforholda:

«420 kV ledningen Moskog-Høyanger ble ferdigbygget høsten 2014 og spenningsatt august 2015 (driftet på 132 kV). I perioden mellom ferdigstillelse og spenningsetting, havarerte toppline på grunn av islast. Mastene ble i sin tid dimensjonert ut fra foreliggende klimarapporter. Etter idriftsetting har det vist seg at de faktiske klimaforholdene er betydelig mere utfordrende enn det som ble lagt til grunn for dimensjonering av ledningen. Dette har medført høye kostnader til drift og vedlikehold. På den aktuelle seksjonen er mastene forsterket for å tåle et høyere montasjespenn, og linene er strukket til full utnyttelse for på den måten å forsøke å unngå at topplinene siger ned ved høye islaster.
Området ligger relativt utilgjengelig i ledningens mest værutsatte område i 1000-1100moh. Adkomst vinterstid er utfordrende, og muligheter for å gjennomføre nødvendige reparasjoner for å opprettholde drift av ledningen er derfor begrenset. Utbyggingen i det aktuelle området ble gjennomført i sommerhalvåret, likevel ble det registrert 60% værskoft. Et havari på grunn av islast, kan i verste fall resultere i at ledningen blir liggende ute i lang tid, avhengig av når på vinteren havariet oppstår.
Det har vist seg nødvendig å opprettholde kontinuerlig beredskap på deler av ledningen Moskog-Høyanger. Dette går på bekostning av andre driftsoppgaver, i tillegg til at det skaper en uforutsigbar driftssituasjon og utfordringer med utkobling»

Dette skriv Statnett om i konsesjonssøknad for omlegging av delar av traseen Sima-Samnanger:

«Statnett fikk endelig konsesjon til 420 kV-ledningen fra Sima kraftverk til Samnanger transformatorstasjon 2. juli 2010, og ledningen ble satt i drift i desember 2013. Siden idriftsettelsen har Statnett opplevd mange utfall på grunn av klimapåkjenninger, i form av store islaster, ofte i kombinasjon med sterk vind. Dette har ført til svekket forsyningssikkerhet mot Bergens-regionen.
Statnett har siden 2014 overvåket ledningen og utført klimalastberegninger i det utsatte området på Ålvikfjellet, på strekningen mellom Bjølsegrøvvatnet og Fyksesund. På bakgrunn av disse beregningene har Statnett funnet at å flytte ledningstraseen lenger nord på en 5,5 km lang strekning vil gi langt mindre klimalaster enn dagens trasé er utsatt for. Statnett søker derfor om å legge om traseen på en begrenset strekning».

Kraftlinjer og annan infrastruktur har store klimautfordringar på høgfjellet. Vil ikkje 250 m høge vindturbinar ha tilsvarande klimautfordringar eller meir? Skal vi ofre fjella våre som eit prøveprosjekt? Treng vi meir informasjon eller skal vi la lobbyistane igjen overkøyre faginstansen? Føreligger det erfaringar som tilseier at vi kan stole på konsekvensutredning foretatt av t.d.. vindkraftutbygging. Vil den forespegle den informasjonen dei folkevalde treng for å seie ja/nei.

Det pågår no sterkt politisk press frå enkelte politikarar/lobbyistar for å påvirke eit ja til konsekvensutredning. Kan ein ha tillit til at ein konsekvensutredning har noko for seg når ein ser kor lett politikarane fekk flytta ei 420 kV-linje som no paradoksalt gir oss informasjon om det negative med infrastruktur i høgfjellet. Gjer erfaringane til Statnett nok informasjon til at vi kan avvise planane på høgfjellet?