Årets Fornybarkonferanse i regi av Bergen Næringsråd 14.mars hadde tittelen «Motstand og lønnsomhet». På programmet stod også Høyanger og vindkraftplaner på Snøheia. 

«Fornybarkonferansen 2024 Sesjon 3: Fra motstand til kompromiss
Hvordan møtes motstanden mot vindkraft på land og energiomstillingen i sin helhet? Hvordan skape bredere aksept for en mer rettferdig klima- og energiomstilling? Vi skal blant annet til Høyanger og høre om det tilsynelatende perfekte vindkraftprosjektet, et tilbud industribygden ikke kunne si nei til. Nå er bygden likevel splittet.»

Høyangers ordfører Petter Sortland, Hydro og Eviny hadde innlegg til dette temaet, i tillegg til Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og Kristin Halvorsen fra CICERO.  

Vi er bekymret for hvordan Eviny, Hydro og ordføreren i Høyanger ser for seg å komme frem til et kompromiss for å kunne bygge vindkraft på Snøheia. Vi minner om at et stort flertall av grunneierne ikke ønsker utbyggingen velkommen. Det er også betydelig motstand blant kommunens innbyggere. 

Hydro og Eviny er mektige aktører som har stor økonomisk interesse av vindkraftutbyggingen. Samspillet mellom disse to selskapene setter kommunen i en særdeles vanskelig posisjon. En sentral nøkkelindustri inngår samarbeid om et vindkraftprosjekt med kraftselskapet som de også er avhengig av å få en god kraftavtale med. Kraftprisen som Eviny vil tilby Hydro kobles sammen med vindkraftutbyggingen. Det er ikke kraftmangel i regionen, og dermed ganske ullent om denne vindkraftutbyggingen er nødvendig for lokal industri når det gjelder kraftbehov.

Vi hører argumenter som at «Norge styrer mot et kraftunderskudd» og «vi trenger mer kraft». Dette er «sannheter» som må bli gjenstand for en større debatt. Statnett sine analyser ligger til grunn for krisemaksimeringen rundt kraftsituasjonen blant annet i regi av NHO, LO og Eviny. 

NVE sin langsiktige kraftmarkedsanalyse viser derimot at kraftoverskuddet riktignok vil synke frem mot 2030, men deretter øke betydelig frem mot 2040 og 2050. Det at landet vårt «styres» mot et kraftunderskudd betyr at de overordnede politiske valg må diskuteres. Energi er kritisk infrastruktur som vi har en begrenset mengde av. Det må prioriteres strengt hva vi bruker kraften vår til, særlig med tanke på de alvorlige konsekvensene store kraftutbygginger har for natur og folk. Klima- og miljøministeren pekte på at det må sees på kostnader energieffektivisering og småskala energitiltak med mindre naturkonsekvens. Vi mener at det må lønne seg å ta vare på natur – også i Høyanger.

Ordfører Petter Sortland sa på konferansen at det er mange måter å få gjennom ting på. Han gjorde et poeng av hvordan Hydro og Eviny trykker på i forhold til både «pisk og gulrot».

Eviny og Hydro jobber ifølge ordføreren godt på grunneiersiden slik at flertallet som er i kommunestyret fort kan endre seg. Innbyggerne i kommunen har satt sin lit til at politikerne som fikk deres stemme skal bidra til å ta vare på naturen og opprettholde kommunens vedtak om å ikke sette av areal til vindkraft. Vi frykter et grunnleggende tap av tillit hvis mektige aktører og politisk ledelse kan overtale enkelte kommunestyremedlemmer til å endre standpunkt uten at det er en åpen meningsutveksling om nødvendigheten av utbyggingen. Konsekvensen vil uten tvil bli utrygghet og økt konfliktnivå. 

Lokal aksept må forstås som støtte fra lokalsamfunnet. Kommunestyret har et stort ansvar for å ivareta sine innbyggere og bidra til tillitvekkende prosesser i en vanskelig sak. 

Kommunestyrepolitikere og grunneiere utsettes for overtalelse på bakrommet. 

Eviny og Hydro serverer gulroten. Vi spør oss om det er ordføreren som svinger med pisken.

Anita Haukås Oppedal
Styreleder i regionlag Motvind Vest