Når dette kommer på trykk er valgkampen over, kampen om makt og posisjoner er avgjort, og arbeidet med å oppfylle valgløfter og lovnader gjenstår å se. Energi og industriutvikling (arbeidsplasser) har vel vært de mest dominerende sakene hvor motsetningen har vært størst, i kjølevannet av dette er det helse, omsorg, bo etablering, sentrumsutvikling og eldreomsorg som har vært de største sakene. De fleste partiene er vel stort sett enige om sistnevnte, men har ulike løsningsalternativer.
Da gjenstår følgende:Blir det konsekvensutredning om vindkraftutbygging i Høyangerfjellene? Vil anbefalingene her være avgjørende om det blir vindkraftutbygging eller ikke? Er det slik at konsekvensutredning og etablering av vindmøller er en og samme sak, betyr det at det blir gitt konsesjon og dermed frigjøring av areal til vindkraft dersom en konsekvensutredning blir iverksatt? Undertegnede vet ikke, men jeg har vanskelig å forstå sammenhengen og motstanden bak en konsekvensutredning, da det for meg fremstår som å få en del fakta på bordet som et bidrag til å fatte rette beslutninger. Jeg er ingen forkjemper for vindkraft, men ønsker heller ikke å bremse den industrielle utviklingen i Høyanger. Derfor hadde det vært fint å kunne støtte seg til en rapport utført av en uhildet prosjektgruppe, hvor fordeler og bakdeler blir belyst på en ærlig og troverdig måte, og ikke fremstår som et bestillingsverk fra de som ønsker utbygging av vindkraft i tidligere nevnte fjellområder. Kanskje blir anbefalingen et nei til vindkraftutbygging basert på ulemper for naturen, hvor bakdelene totalt er større enn fordelene. Så vidt jeg forstår har kommunestyret uansett nå fått et utvidet mandat til å godkjenne, eventuelt avvise vindkraftutbygging, nesten hvor som helst i prosessen. Hogne Hongset har i en kommentar, (svarbrev til Rysjedal og Indrebø sitt innlegg den 8/9-) kommentert at det burde foregå konsekvensutredning både for kjernekraft og vindkraft, noe jeg er helt enig med. Dette vil ytterligere synliggjøre andre teknologier, og muligheter, langt mer skånsomt for naturen og det økologiske mangfoldet. Det blir også hevdet at dersom myndighetene er villig til det kan kjernekraft være tilgjengelige om 10 år kanskje før. Det er i dag ca. 70 prosjekter på verdensbasis som forsker på ulike kjernekraftløsninger, i tillegg er det kommet et viktig og seriøst innspill i diskusjonen om den kontroversielle vindkrafta fra institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU. Les noe av innholdet i rapporten:
«Vindmøller er overflødig om en fornyer vannkraften. Opprusting og utvidelse av norsk vannkraft kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft på land- og med minimale naturinngrep» Dessverre er det noen skatteregler som begrenser satsingen på utnyttelse av vannkraften. Dette må vel være løsbart gjennom behandling i storting og regjering? Er det naivt å tenke at det enda er våre styrende organer som bestemmer over AS Norge? Mange vil påstå at det er for seint å satse på kjernekraft, kanskje, men ikke ifølge ulike forskningsmiljøer. En ting er sikkert at med den miljøpolitikken som i dag føres i Norge, hvor alt skal elektrifiseres, blir behovet for fornybar energi bare større og større. Avslutningsvis vil jeg ønske kommunestyret til lykke med realisering av valgløfter kanskje med prioritet på god skolepolitikk, helse og omsorg i hele kommunen, samt tilrettelegging for tilkomst til fjellheimen for alle uansett alder og helse. Vi som er innbyggere i kommunen har også et ansvar for å kunne bo i en kommune med ønske om folketallsøkning, gode service tilbud både sentralisert og desentralisert, ved at vi er flinke til å bruke de tilbudene som er i kommunen, og sist men ikke minst fremsnakke bygdene våre. Potensialet er i dag større enn på flere år.
Johnny Litsheim
Høyangerpatriot, pensjonist og medlem av FML
