Debatten om konsekvensutredning av vindkraft på Snøheia har for alvor blusset opp igjen etter at Industrikraft med Hydro og Eviny i spissen omsider har bestemt seg for å søke kommunestyret om å få gå i gang med konsekvensutredningen.

I kjent stil snakker vindkraftmotstanderne i store ord om hvor meningsløst og bortkastet det er å gjennomføre konsekvensutredningen. De hevder selv å ha mer enn nok innsikt, og fremstår særdeles skråsikre og prinsipielle i mange av uttalelsene sine. Raudt er det partiet i kommunestyret i Høyanger som oftest går på talerstolen for å be om mer informasjon og grundigere utredninger før vedtak fattes. Da blir det litt «komisk» at det samme partiet i denne saken hevder å vite mer enn nok ved kun å basere seg på «kunnskap» fra egne meningsfeller, og absolutt ikke er interessert i å få saken grundig belyst.

Det er ingen som er uenige i at utbygging av vindkraft medfører naturinngrep, som det meste av menneskelig aktivitet. I den forbindelse kan det være verd å dra litt historiske perspektiver. Hele Høyanger-samfunnet er basert på utnyttelse av naturgitte fortrinn i form av kraftutbygging og industriell bruk av kortreist kraft. For kort tid siden feiret vi avtaler om å overføre trappeanleggene K1 og K2 fra Statkraft til stiftinger som ønsker å bevare disse naturinngrepene – i stedet for å la Statkraft rive anleggene og tilbakeføre inngrepene slik konsesjonene i utgangpunktet krever. Jeg er 100% enig i at både trappene og anleggsveiene på fjellet er positive ringvirkninger av kraftutbyggingen, som vi absolutt ønsker å beholde både for innbyggere og for den kommende satsingen på turisme i tettstedet.

For de fleste er vindkraftdebatten mye mer sammensatt og komplisert enn vindkraftmotstanderne skal ha det til. Vi skal selvfølgelig lytte til argumentene mot vindkraftutbygging, men vi må også få høre argumentene for utbygging. Det er mange som ser behovet for en ny epoke i kraftproduksjon i Høyanger kommune. Både Hydro og andre bedrifter som er i ferd med å vokse opp under paraplyen Sirkulære Høyanger trenger mye kraft til forutsigbare priser. Billig fornybar kraft var og er vår viktigste konkurransefaktor, i tillegg til flinke folk og en sterk industrikultur bygd opp gjennom flere generasjoner. Kjernekraft er interessant på lengre sikt, men ikke noe realistisk alternativ innenfor den korte tidshorisonten vi har til rådighet fram mot 2030. Ikke vil det gi oss noen konkurransefortrinn heller, da slike anlegg kan plasseres hvor som helst i verden.

Det påligger kommunestyret et stort ansvar i å ta riktige beslutninger i denne saken. Ikke minst må vi være opptatt av å legge grunnlaget for at kommende generasjoner også kan leve trygt og godt i Høyanger, i et industrisamfunn basert på utnyttelse av våre naturgitte fortrinn. Jeg håper kommunestyrene i både Høyanger og Sunnfjord kommune viser respekt for at mange ønsker et balansert faktagrunnlag, og ikke bare høre skremselspropagandaen fra Motvind og deres disipler. Et ja til konsekvensutredning er et ja til kunnskap og fakta – hverken mer eller mindre!

Hroar Holm Carlsen
Høyanger Høgre