«Snøheia Industrikraft AS er heleid av Zephyr!», skrev jeg i Ytre Sogn 19.01.25. Hydro v/Molland hevder i et motinnlegg at jeg har misforstått hvordan vindkraftprosjekter utvikles, og hvordan eierforholdene i Snøheia Industrikraft er. At Snøheia Industrikraft AS pr i dag er heleid av Zephyr er noe som står svart på hvitt i Brønnøysundregisteret, og jeg mener det oppstår en legitim usikkerhet om eierskapet for Snøheia Industrikraft som prosjekt og selskap når Zephyr opprettet selskapet Snøheia Industrikraft AS først den 31.12.24, og da som 100 prosent eier.

Hvorfor skjer ikke den omtalte «3-delingen» ved registreringen av selskapet i Brønnøysundregisteret? Eviny v/ Rolf Sanne-Gundersen uttalte nettopp til Firda, i forbindelse med mitt leserinnlegg, hvordan denne 3-delingen skal være, men hans opplysninger samsvarer ikke med planinitiativet! I innlegget sier Hydro nå at «partnerne skal ha en tredjedel hver av eierskapet», noe som heller ikke samsvarer med planinitiativet! Hva er korrekt? Er det Zephyr v/Snøheia Industrikraft AS, eller Hydro Rein Norway Holding AS eller Eviny som er eier, eller er det alle tre? Skal selskapene eie 30/35/35% som i planinitiativet, eller 20/40/40% som Eviny påstår eller 33,3/33,3/33,3% som Hydro påstår? Dette burde vel ha vært avklart før innsending av planinitiativet! Når «partnerskapet» Snøheia Industrikraft AS, selv ikke i den kritiske oppstartsfasen er i stand til å ha orden i boet, lover det ikke bra for fortsettelsen!

Hydro velger å ikke besvare noen av de viktige spørsmålene som jeg stilte i mitt forrige innlegg:

• Hvorfor ble ikke Snøheia Industrikraft AS opprettet før innsendt planinitiativ?

• Hvorfor er det bare en eier av Snøheia Industrikraft AS, dvs Zephyr?

• Er Snøheia Industrikraft AS, dvs Zephyr, juridisk eier av prosjektet?

• Er planinitiativet gyldig uten en juridisk eier på søknadstidspunktet?

• Hvem er juridisk ansvarlig for en evt konsesjonssøknad og konsekve nsutredning?

• Skal Zephyr alene være utbygger?

• Hvorfor er aldri Zephyr representert utad?

• Når vil en formell deling av eierskapet i selskapet foretas?

Det er ikke korrekt at jeg har hevdet at Hydro ikke trenger mer kraft. Jeg nevnte ikke noe om mengden kraft Hydro trenger, men jeg viser hvordan Hydro inngår langsiktige kraftavtaler hvor som helst i Norge og Sverige, til deres fem aluminiumsverk.

Når det gjelder Høyanger, påpeker jeg at den kraften verket trenger blir produsert av Statkrafts vannkraftverk i Høyanger, unnsett hvor Hydro på papiret har kjøpt kraften. Det blir produsert mer enn nok kraft i Høyanger til å dekke verkets behov! Hydro har selv uttalt, ved flere anledninger, at kraften fra Snøheia ikke skal gå i linje til verket, men at Snøheia skal brukes som et forhandlingskort/billett ved inngåelse av kraftavtaler som Hydro kan leve med.

Hydro vil ha store vansker med å dokumentere sin påstand om «hvor alvorlig kraftsituasjonen er for Hydro Høyanger». Hydro hevder også at Hydro Høyanger har et ”stort behov for mer kraft etter 2030”, med en antydning om at den kraften må komme fra Snøheia. Dette utsagnet strider mot gjentatte uttalelser fra Hydro selv, om at det ikke er kraftmangel som er problemet i Høyanger, men det å få inngått nye langsiktige kraftavtaler til gunstig pris etter 2030.

Hydros nylig inngåtte kraftavtaler i Norge og Sverige bekrefter at Hydro ikke er avhengig av å plassere et vindkraftverk på Snøheia. Hydro sikrer seg stadig slike avtaler, uavhengig av hvor kraften er produsert! Og når Hydro skriver om behovet for å dekke inn 4 TWh, så gjelder det avtaler for alle Hydro sine aluminiumsverk. Utsagnene om «hvor alvorlig kraftsituasjonen er for Hydro Høyanger», og at Hydro Høyanger som det «minste verket» dermed er «mest utsatt», mener jeg er ubegrunnede og benyttet for å spre unødvendig frykt! At Høyanger har det minste verket og således er mest utsatt er velkjent, men at Hydro velger å bruke dette for å spre frykt er betenkelig, all den tid Hydrosjef, Eivind Kallevik, på folkemøtet i Høyanger i januar 2023 flere ganger poengterte at «framtidig drift av metallverket i Høyanger ikke er avhengig av at det blir bygd vindkraftverk».

Hydros formulering om at den evt «kraftavtalen med Snøheia Industrikraft vil tydelig reflektere at kraften skal allokeres til Hydro Høyanger», setter jeg spørsmålstegn ved, særlig når man ser på Hydros fornyelse av konsesjonen i Fortun-Grandfasta-reguleringene. Der prøver Hydro å fjerne konsesjonskravet om binding av kraften til industriproduksjon i Årdal. Jeg er usikker på om uttalelsene om allokering av kraften fra Snøheia til Hydro Høyanger gis for å få aksept for utbyggingen, men ikke blir realisert.

Hydro eier 9,4 TWh vannkraft. Differansen opp til behovet på 17 TWh må dekkes via langsiktige kraftavtaler med eksterne eller deleide kraftselskaper. Av selskapets fem aluminiumsverk er det kun Årdal som er sikret «lokal» kraft grunnet spesifiseringen i konsesjonene for Hydros Tyin- og Fortun-kraftverk, som binder kraften til Årdal. Når Hydro ved pågående fornyelse av Fortun-Grandfasta konsesjonen ønsker å fjerne kravet om lokal binding av kraften, er det et paradoks at Hydro samtidig hevder at Snøheia-kraften skal knyttes til Høyanger. Hydros egenproduserte vannkraft utenom Tyin og Fortun – ca 6,2 TWh – er ikke øremerket noen av de øvrige verkene, og er dermed like tilgjengelig for Høyanger som for Husnes, Karmøy eller Sunndal.

Man kan ikke sette likhetstegn mellom KU og kunnskap, med fordeler og ulemper som liksom skal gi kommunen et beslutningsgrunnlag. En KU er ikke en avveining for eller mot bygging av vindkraftprosjektet. En KU, utført av et konsulentselskap på oppdrag for utbygger, har som mål å finne ”avbøtende tiltak” til noen av de mange ulempene med prosjektet, og samtidig selvsagt påpeke alle «fordelene» for kommunen og utbygger. Til slutt i en konsesjon er det NVE, ikke Høyanger kommune(!), som skal vurdere om de nasjonale samfunnsøkonomiske fordelene veier mer enn de lokale negative konsekvensene. Jeg er redd for at de nasjonale samfunnsøkonomiske fordelene alltid vil bli de tyngstveiende i saker som dette. Dersom fjerde energipakke blir innført, vil kommuner som har åpnet for vindkraft med en KU bli svært utsatte, uansett hva kommunene selv måtte ønske.

Hydro, Eviny og Zephyr - dere lovte at dere ikke skulle bygge uten lokal aksept. Vindkraftmotstanden vant lokalvalget. Hvorfor har dere ennå ikke trukket planene deres vekk fra området? Hva er lokal aksept for dere? Udemokratisk påvirkning av lokalpolitikere slik at dere får viljen deres, til tross for hva innbyggerne ønsker?

Roger Slåttnes
Hestadfjorden, Sande