Når Aasland og Haga mener kjernekraft er greit i andre land, også i våre naboland Sverige og Finland, gir det to logiske slutninger: 

1)    Aasland og Haga anser moderne kjernekraft som trygg energiteknologi. Uten det måtte de selvsagt be våre naboland følge Tyskland og stenge ned kjernekraften. Både for egen sikkerhet, og fordi tenkte ulykker kunne få konsekvenser også i vårt land.

2)    Når Aasland og Haga, på tross av at det er trygg teknologi, likevel ikke vil at Norge skal satse på kjernekraft, kan det bare tolkes slik: Kjernekraft kan bli en farlig konkurrent for den svært konfliktfylte energiformen de begge er kraftfulle agenter for: vindkraft! 

EU sier i en rapport at kjernekraft er den tryggeste energiformen av alle. Rapporten sier også at kjernekraft gir laveste arealbruk, laveste materialbruk, laveste CO2-utslipp, at det er fullt mulig å håndtere farlig avfall og at kjernekraft er minst like bærekraftig som alternativene. Derfor er kjernekraft innlemmet i EUs taksonomi.

FN-organisasjonen UNECE (United Nations Economic Commission for Europe) sier fra side 49 i denne rapporten, at moderne kjernekraft har

·      lavest negativ påvirkningen på økosystemer (klima, natur & miljø)

·      lavest ressursbruk (mineraler & metaller)

·      lavest negativ påvirkning på menneskers helse (inkludert kreft)

Hvordan begrunner så de to at de er imot å vurdere kjernekraft i Norge? Her fra Aaslands svar 11.1.23 til Stortinget, på skriftlig spørsmål fra representanten Bjuland (KrF). Aasland skriver:

«Europa trenger mer ren energi i årene fremover, og kjernekraft vurderes som en del av løsningen i enkelte europeiske land. Norge har et annet utgangspunkt og et annet behov enn disse europeiske landene. Vi har en topografi som egner seg godt til regulerbar vannkraft, og dette har gitt tilgang på fleksibilitet og grunnlast i kraftsystemet. Behovet for alternative kraftteknologier har derfor vært mindre sammenliknet med andre land.» 

Samtidig sier Aasland «i alle kanaler» at vi må ha store mengder ny kraft! Dette ut fra Statnetts høyst omdiskuterte analyser, basert på en hemmelig rekke prosjekter som skal produsere batterier, hydrogen og datasentra/kryptovaluta. Etter kritikk fra NVE har Statnett måtte dempe sine prognoser. For å dekke et oppkonstruert økt behov, vil Aasland ha mye mer kontroversiell og uregulerbar vindkraft! 

Han skriver også: «Selv om kjernekraft i dag regnes som sikkert, er det fortsatt flere utfordringer med kjernekraft som produksjonsteknologi. Svært høye investeringskostnader gjør at kjernekraft vil kunne kreve betydelig offentlig støtte.» 

Dette mener altså Aasland, samtidig som han og regjeringen går inn for 23-30 milliarder i subsidier til ustabil havvind på Søndre Nordsjø II, og 80 milliarder i subsidier til Utsira Nord. 

Som en slags punchline skriver Aasland: «Spørsmålet om kjernekraft i den norske kraftforsyningen ble grundig behandlet på 1970-tallet. Bygging av kjernekraft fikk ved behandlingen ikke støtte i Stortinget, og kjernekraft har siden ikke vært vurdert som noe reelt alternativ i den norske energiforsyningen.» 

Det er ikke verst for en energiminister å basere sin holdning til kjernekraft på et 48 år gammelt stortingsvedtak. Årets positive vedtak om kjernekraft på Arbeiderpartiets landsmøte teller tydeligvis ikke.

Og her uttaler Åslaug Haga seg til EnergiWatch 17.3.23:

«Kjernekraft er ikke en trussel mot vindkraften, men en integrert del av europeisk kraftforsyning. Gjennom kraftutveksling med Sverige, Finland og kontinentet er kjernekraft en del av kraftmiksen i norske husholdninger hele tiden. Det kommer ikke til å forandre seg. Tradisjonell kjernekraft er imidlertid vesentlig dyrere og mer tidkrevende enn landbasert vindkraft.»

Haga sammenligner klokelig nok ikke med havvind, ref subsidietallen nevnt foran. Men også vindkraft på land opplever kostnadsøkning. Ifølge vindbaronen Fred Olsen Renewables vil ny vindkraft på land nå koste 45-55 øre/kWh, avhengig av om den foreslåtte grunnrenteskatten innføres. Haga er likevel klar i sin mening, og uttaler til Montel: «Tullete å snakke om kjernekraft i Norge». 

Det er ikke rart at lobbysjefen for vindkraft er redd kjernekraft. Ifølge NVE vil produksjonskostnaden for kjernekraft være 66 øre/kWh inntil investeringen er nedbetalt. Deretter vil kostnaden være driftskostnader, og de vil ifølge NVE ligge på 22 øre/kWh. Mens et vindkraftverk har en levetid opp til 25 år, vil kjernekraftverket produsere i 80, kanskje 100 år. Mesteparten av tiden med bare driftskostnader.

Mens vindkraftverk knapt gir noen arbeidsplasser i driftsperioden, gir kjernekraftverket 75 faste arbeidsplasser. Slike arbeidsplasser gir 2-3 arbeidsplasser «utenfor porten». Ikke noe dårlig alternativ for kommuner som nå blir tilbudt «glassperler» for å rasere mer verdifull natur med nye vindkraftverk.

De høyesterettsdømte vindkraftverkene Roan og Storheia produserer 1,9 TWh ustabil vindkraft. De har 151 vindturbiner og 151 oppstillingsplasser på ½ fotballbane hver. I tillegg 12 mil med brede veier. De to vindkraftverkene (for)bruker 66 km2 areal av det som var urørt natur.

Ett kjernekraftverk, f.eks av typen GE Hitachi BWRX-300, har en årsproduksjon på 2,5 TWh stabil strøm. Kjernekraftverket bruker et areal tilsvarende èn internasjonal fotballarena. 

Hvis det i en framtid blir bruk for mer energi enn det vi kan hente ut gjennom oppgradert vannkraft, energieffektivisering og solenergi på bygninger, er kjernekraft et langt bedre alternativ enn mer vindkraft.

Kjernekraft kan etableres i Norge innen ti år, også tidligere hvis norske myndigheter vil. Ifølge Norsk Kjernekraft uten subsidier. Men så langt er relevante myndigheter tydeligvis i lommene på vindkraftlobbyen!

Hogne Hongset
Kjernekrafttilhenger og naturverner