Hydro aluminium i Høyanger får strøm fra Statkraft,- fram til 2030. Etter det nekter Statkraft å gi Hydro strøm til en pris aluminiumsverket kan leve med. Det kan Statkraft gjøre som konsekvens av en energipolitikk til stryk!
Hydro, Eviny og vindbaronen Zephyr har etablert den underlige konstruksjonen «Snøheia industrikraft». Denne bedriftens forretningside er å bygge et vindkraftverk i fjellene i grenseområdet mellom Høyanger og Sunnfjord. På bedriftens hjemmeside står følgene: «Prosjektet skal utvikle vindkraft til industri. Formålet er å sikre kraft til eksisterende industri og muliggjøre nye industri- og klimasatsinger i fremtiden.» Å bruke begrepet «industrikraft» om vindkraft er i overkant kreativt, og godt over grensen til det direkte latterlige. Vindkraft kan ikke drive hverken aluminiumsverk eller noen annen form for produksjon. Selv en pølsebod kan ikke være avhengig av at vinden blåser for å holde pølsene varme. I dette innlegget skal det imidlertid stilles spørsmål ved hvorfor bedriften «Snøheia industrikraft» i det hele tatt er etablert? Mer konkret: Hvordan kan det henge sammen at Statkrafts ledere vil sende strømmen de produserer i Høyanger ut av kommunen, før Hydro har fått det som trengs for at Høyangers pulsåre fortsatt skal levere grunnlaget for videre liv i kommunen? Kan det være slik at Hydros ledere har forlangt urimelig lav pris? Dette kan vi bare spekulere om. Men Hydro er tydeligvis villig til å betale prisen for ny vindkraft, noe som for Snøheia-prosjektet trolig ligger i området 45-55 øre/kWh, avhengig av utbyggingskostnader og finansieringsmodell. Men selv 45 øre/kWh ville gitt Statkraft en eventyrlig fortjeneste på den strømmen de produserer i sine nedbetalte vannkraftverk i Høyanger. Der ligger produksjonskosten trolig i området 5-10 øre/kWh. Den helt utrolige sannheten om situasjonen i Høyanger er denne: Energipolitikken som regjeringene de siste tiårene har ført, etter at vi fikk en energilov 1.1.1991, er en ren katastrofe. Den konkurransefordelen norsk næringsliv hadde i hundre år, at strømprisen i Norge var lavere enn i landene vi konkurrerer med, den har norske politikere vedtatt å avvikle! Ja, du leste riktig! Vi har helt frivillig bygd oss uhemmet inn i høyprisområder for strøm, med langt flere utenlandsforbindelser enn det vi trenger for å ha full forsyningssikkerhet. Dét fikk vi allerede i 1993, da den tredje sjøkabelen til Danmark ble tatt i bruk. Kabelen til Nederland i 2008, den 4. til Danmark i 2014 og de to til Tyskland og England i 2021, de er alle bygd fordi kraftbransjen ønsker prissmitte fra høyprisområdene i utlandene, noe som får strømprisene opp her i landet. Og Statnett har lydig bygd kablene kraftbransjen vil ha. Vedtakene ble gjort av stortingspolitikere som ikke ville ta hensyn til pris-konsekvensene, selv om de ble grundig advart. Statkraft, som produserer rundt 1/3 av vannkraften i Norge, har i dag INGEN forpliktelse til å levere kraft til norske bedrifter i det hele tatt. Lokal leveringsplikt ble avviklet da energiloven kom, og da strøm ble omdefinert fra å være infrastruktur til et kommersielt (børs)produkt. Og strømmen Statkraft leverer i Norge, kan like godt gå til produksjon av kryptovaluta i containere som flyttes rundt i landet i tråd med varierende strømpriser, som til hjørnesteinsbedrifter av typen Hydro aluminium i Høyanger. På Statkrafts hjemmeside presenterer bedriften seg blant annet slik: «Levereglene våre (Code of Conduct) forklarer hvordan verdiene skal veiledende beslutningene våre. Levereglene hjelper oss til å handle på en bærekraftig, etisk og samfunnsansvarlig måte.» (Sitatet er korrekt gjengitt, og Statkraft burde spandert en språksjekk på den åpenbare Google-oversettingen.) «Levereglene» det vises til finnes ikke på norsk på hjemmesiden!Rådgiver i Motvind Norge
