I lys av Helse Førde si avgjerd om å leggje ned ruseininga på Tronvik, står vi ovanfor ein kritisk augneblink i helsepolitikken og samfunnsansvaret vi har. Dette vedtaket strir ikkje berre mot den nasjonale helse- og samhandlingsplanen og den nye rusreforma, men ber også med seg potensialet for alvorlege langtidskonsekvensar for sårbare individ og samfunnet generelt.

For det fyrste er nedlegginga av Tronvik eit tap for dei som vert direkte ramma. Dette gjeld dei rusavhengige som treng behandling, dei tilsette som yter denne viktige tenesta, og oss i lokalsamfunnet som står saman om å støtte desse tiltaka. Med 15 sengeplassar på Tronvik og berre 7 tilgjengelege plassar på næraste alternativ i Nordfjordeid, er det klart at dette vil skape ein ubalanse og potensielt auke ventetida. Dette kan vere skjebnesvangert for mange.

Dessutan er økonomiske innsparingar ved nedlegginga ein illusjon. Ifølgje seksjonsleiar Elin Lysne har brukarane på Tronvik ei behandlingstid på omtrent 51 dagar, medan nokre private føretak kan bruke opp mot 200 dagar per brukar. Dette representerer ein betydeleg økonomisk forskjell på årsbasis. Ved å sjå på døgnprisen per person, står det klart at nedlegginga vil føre til langt større utgifter for staten over tid. I tillegg risikerer vi langt større økonomiske og sosiale kostnader på lang sikt ved ikkje å tilby dekkjande helsetenester for rusavhengige i dag. Ei investering i helse er ikkje berre ei utgift, men naudsynt for å førebyggje meir alvorlege og kostbare samfunnsutfordringar i framtida. 

Helse Førdes vedtak er i strid med dei nasjonale føringene som seier at satsinga i helsevesenet først og fremst skal vere innan rus og psykiatri. Vidare, ved å leggje ned og ignorere den ekspertisen og erfaringa som Tronvik tilbyr, risikerer vi å miste verdifull innsikt og spisskompetanse i behandlinga av rusmisbruk. Helse Førde kan ikkje garantere dei tilsette stillingar der dei får brukt den eksisterande kompetansen deira. Dette er ikkje berre vondt for dei som er direkte ramma, men også eit vitnesbyrd om ein kortsiktig og økonomisk driven avgjerd som overser dei menneskelege og samfunnsmessige kostnadane. Det rammar også Høyangerområdet ved å leggje ned ein viktig arbeidsplass, noko som kan føre til utflytting i ei kommune som sårt treng fleire innbyggjarar.

Som medlem av Miljøpartiet Dei Grøne, oppmodar eg til ein grundig gjennomgang av denne avgjerda. Det er vår plikt å sikre at helsepolitikken i landet vårt reflekterer eit langsiktig og menneskeorientert perspektiv. Vi må setje spørsmålsteikn ved korleis vi som samfunn verdset rolla til helsevesenet og om vi er villige til å ofre uvurderlege tenester for kortsiktige økonomiske innsparingar.

Helse- og omsorgsministeren Ingvild Kjerkol har framleis eit høve til å revurdere Helse Førde sitt vedtak. Eg oppmodar difor departementet til å ta omsyn til dei menneskelege, økonomiske og samfunnsmessige kostnadane som følgjer med nedlegginga av Tronvik, og vurdere alternativ som held oppe og styrkjer dette tilbodet som er viktig ikkje berre for brukarane, men også for dei tilsette.

Anna Sambor
Sunnfjord MDG