Arendalsuka hadde i år utrolige 2140 arrangementer. Svært mange av dem var om energipolitikk, noe partilederne (med ett unntak) skar unna i partilederdebatten. 

Første tema der var nettopp økonomi. Og alle var rørende enige om at svært mange nå sliter, på grunn av de siste årenes prisstigning. Men da Rødts Marie Sneve Martinussen tok opp årsaken til prisstigningen, ble det taust fra de andre partilederne! 

Det Sneve Martinussen sa, var dette: «Vi må få snakk om koffør prisan ha økt. For dét e jo det største problemet. Og da e strømprisen en soleklar årsak.» 

Når ingen av de andre partilederne tok opp hansken, er nok grunnen enkel. Alle de øvrige partiene i studio hadde i varierende grad aksjer i vedtakene som har gitt oss den strømprissituasjonen vi er i. Kablene til Tyskland og England var forberedt av Stoltenberg II, og fikk konsesjon av Solberg I. ACER-vedtaket i 2018 ble drevet fram av AP og Høyre, med støtte av MDG, V og FrP. Det bandt oss ytterligere til EUs energiunion. Der er prinsippet at strømprisen skal bli lik overalt. Og norske strømpriser settes nå i stadig økende grad i utlandet.  

Og økte strømpriser treffer Ola og Kari mangedobbelt. Først på egen strømregning. Så driver økte strømpriser opp prisen på alle varer og tjenester som Ola og Kari kjøper. Økte strømpriser svekker også lønnsevnen, i både privat og offentlig sektor. Og (nesten) alle har lån. Så de fleste Ola-er og Kari-er har også fått smake effekten av 14 rentehevinger fra Sentralbanken. Ifølge SSB er importerte strømpriser en vesentlig årsak til inflasjonen som utløste rentehevingene. 

Summen av dette er at Ola og Kari har fått redusert reallønn i flere år. Det er ikke rart at de partiene som har satt oss i denne situasjonen, helst ikke vil snakke om sammenhengene!  

(Det skal nevnes at FrP har tatt prisverdig selvkritikk senere, fra Stortingets talerstol, om at ACER-vedtaket var feil og at de siste kablene ikke skulle vært bygd.)

Konsekvensen av den energipolitikken som sittende og tidligere regjeringer har ført etter at energiloven kom 1.1. 1991, har gjort oss til husmenn i eget land. Den historisk norske strømprisfordelen, grunnlaget for både prosessindustrien og mye av Ola og Karis levestandard, er nå nesten helt borte! Og dette er vedtatt av norske politikere! 

Åslaug Haga i «Fornybar Norge» forteller oss at løsningen er å bygge mer vindkraft på land. Da skal vi få strøm nok, og strømprisene skal gå ned. At «fornybarbransjen» hevder dette er ikke så rart. Den står klar til å tjene nye millioner på å bygge ned mer natur med flere vindkraftverk. At energiministeren også hevder dette, er mer enn vanskelig å forstå. 

Når det gjelder å ha strøm nok, satte NVE-sjef Kjetil Lund både Åslaug Haga og energiministeren på plass fra en av scenene i Arendal, fritt sitert: «At kraftbalansen blir strammere, betyr ikke at vi kommer til å mangle strøm. Kapasiteten mot utlandet er så stor at vi om nødvendig kan importere alt vi trenger når vi trenger det.» På godt norsk: Den strømkrisen Åslaug Haga og Lien Aasland snakker om, den kommer ikke! 

Og hva med strømprisene, vil mer vindkraft få dem ned så det monner? Professor i industriell økonomi ved NTNU, Stein-Erik Fleten, har sagt dette: «Økt produksjon av strøm i Norge nå vil ikke gi lavere strømpriser. Bare økt eksport.» NVE har i en egen rapport sagt at økt overskudd i Norge kan gi en viss reduksjon i norske priser målt mot utlandet, uten å tallfeste effekten i de ulike prisområdene. Hvis vi skal stanse prissmitten fra utlandet, må det norske energioverskuddet ifølge NVE overstige 40 TWh. Det tilsvarer omtrent Danmarks strømforbruk. 

I stedet for mer vindkraft, bør vi selvsagt satse mye mer på energieffektivisering, oppgradering av vannkraft og solenergi på bygg. Det vil gi oss all den strømmen vi trenger de første årene. Eventuelt supplert med import i ekstreme tørrår. (Siste år med netto import var 2010.) På lengre sikt vil kjernekraft, også i Norge, gjøre dagens diskusjon om vindkraft irrelevant. 

Ifølge NVE må vi altså opp i et kraftoverskudd på nivå med Danmarks samlede strømforbruk, hvis ny produksjon skal gi oss tilbake den strømprisfordelen våre politikere har skuslet bort. Så finnes det en langt mer realistisk metode for å få tilbake «norske» strømpriser. Metoden betyr ikke stopp i hverken utveksling av strøm eller eksport av overskudd. Den er tatt i bruk av EU-landet Frankrike, som i likhet med Norge har kraftoverskudd. Ifølge Øystein Noreng, professor emeritus ved BI, begrenser Frankrike prissmitten fra andre land, ved å redusere eksporten når strømprisen går over et visst nivå. Dette kan altså et EU-land gjøre, men ikke Norge?

Prissmitten fra utlandet er ingen naturlov. Og «problemet» er ikke teknisk/praktisk. Det er i noen grad juridisk, men først og fremst politisk! Det krever bare en annen energipolitikk enn den som føres nå. 

Energipolitikk bør bli et viktig tema i partienes programarbeid mot stortingsvalget i 2025! 

Hogne Hongset
Rådgiver i Motvind Norge