Dersom Mattilsynet velger å holde seg til paragraf 28 i Dyrevelferdsloven, kan geitene få leve videre. Det er veterinær Nils Reither i Bergen som har pekt på denne muligheten i et brev fra 15. april i år. Nå har tilsynet, ved fungerende seksjonssjef Eivind Berg Enoksen, gitt skriftlig svar til veterinær Reither om at de skal vurdere denne paragrafen. Den tillater at tamme dyr blir satt ut i naturen såfremt de kan klare seg selv. Da får geitene samme status som reinsdyr. Dersom de er merket regnes de som tamdyr, og dersom de ikke er merket, regnes de som villdyr.

Geiteflokken har overlevd og utviklet seg videre i mer enn 80 år, livnært seg og klart seg i sitt naturlige habitat. De er sky og vanskelige å telle og vanskelig å fange inn for øremerking. Trolig er det minst 60 dyr i flokken.

Flokken er etterkommere av geiter som under andre verdenskrig ble satt ut eller rømte og ikke kom ned til gården og fjøset da vinteren nærmet seg. Siden har de altså utviklet seg til det mange kaller villgeiter, selv om de får tilsyn og mat. Fordi eierskapet går i arv, er flokken eid av barnebarnet av bonden som opprinnelig mistet geitene.

Reaksjonene på Mattilsynets plan om å utrydde geiteflokken på Kvist har vært massive. Både offentlige instanser, organisasjoner og privatpersoner har bedt Mattilsynet om å la geiteflokken leve.

Personlig har jeg søkt Kongen om benådning av de dødsdømte geitene den 5. mai i år. Søknaden har fått en saksbehandler, men jeg har ikke fått beskjed om når en avgjørelse kan taes samt videre oppfølgning og saksgang.

 

Mattilsynet har satt som betingelse for at geitene skal få leve videre at de blir påsatt øremerker, blir holdt under tilsyn og at de får gapahuker og leskjul. Siden Mattilsynet mener at dette ikke er ivaretatt tilstrekkelig, har de så langt opprettholdt vedtaket om å ta livet av disse sunne og friske dyrene.

Begrunnelsen for å skyte ned geitene er hensynet til dyrenes egen velferd (!). Men dyrevelferdsloven har en paragraf som gir Mattilsynet anledning til å la den livsfriske flokken leve. Veterinær Nils Reither gjorde tilsynet oppmerksom på dette, og nå skal altså tilsynet vurdere om de vil bruke denne paragrafen der det står:

Dyr fra dyrehold kan bare settes ut i naturen for å bli viltlevende når dyret har gode muligheter for å tilpasse seg og overleve i det nye miljøet. Kongen kan i forskrift fastsette vilkår for eller forbud mot utsetting av dyr i naturen.

Veterinæren skriver videre: Dessverre har denne lovteksten blitt oversett i diskusjonen om geitene på Kvist sin skjebne. Denne paragrafen er nå vurdert av jurister, og det finnes mange argumenter for at denne paragrafen kan og bør komme til anvendelse i denne saken. Loven har to forutsetninger:

Den ene er at dyrene skal ha en god sjanse til å klare seg alene. Geitene som for 70 - 80 år siden ble satt ut i naturen på Kvist, har klart seg gjennom hele denne perioden, og de har således vist, med god margin, å ha «gode muligheter for å tilpasse seg og overleve i det nye miljøet».

Den andre forutsetningen er at eventuelle forskrifter under denne loven følges. Ettersom det under denne loven ikke er gitt noen forskrifter, er det følgelig lovteksten som skal følges.

Mattilsynet har så langt lagt til grunn forskjellige lover og forskrifter, inkludert Lov om Dyrevelferd (men altså ikke paragraf 28), Matloven, Landdyrsporbarhetsforskriften, Animaliehygieneforskriften, EU-forordninger 2019/624 og 2019/627, samt Matloven. Veterinæren påpeker at alle disse lovene og forskriftene mister relevans hvis paragraf 28 i Lov om dyrevelferd blir anvendt. Reither skriver til slutt:

Vi legger til grunn at Mattilsynet er enig i denne vurderingen, og at andre vedtak dermed faller bort. Vi ser fram til å motta et nytt vedtak.

Da det ble kjent at Mattilsynet ville utrydde dem, skapte det kraftig engasjement. Blant aktører som har bedt tilsynet snu er Noah, Dyrenes Rett, Statsforvalteren, ordføreren i Høyanger Kommune, Genressurssenteret og Dyrebeskyttelsen Fylkeskommunen med flere. Det er rettet henvendelser til Stortinget, Landbruksdepartementet og klageinstansen hos Mattilsynet. Resultatløst. Avlivning skal skje og er planlagt i løpet av mai 2024. Utallige avisreportasjer, kronikker, leserinnlegg og henvendelser fra private personer til Mattilsynet har heller ikke ført frem.

Den livskraftige, sunne og friske geiteflokken har klart seg utmerket uten Mattilsynets innblanding i 80 år. Det er slik naturen utvikler seg. Geiter er en art som i sin tid «domestisert» av mennesker. Nå er denne flokken «feralisert» - altså tilbake til opprinnelsen.

Så hvorfor skal Mattilsynet sette seg til doms over en slik prosess?

Aase Birkhaug
Fysioterapeut

Dette innlegget vart første gong publisert i ei bearbeida form av BA fredag 10. mai.