Ytring frå Bård Sverre Solem.

Vindkraft­bransjen sikler etter fjellene i Høyanger og Sunnfjord


Fred. Olsen Renewables sendte melding til NVE i 2019 der de foreslo å disponere 78 km2 av fjellheimen til 80 turbiner, anleggsveier, oppstillingsplasser, skjæringer og fyllinger. Zephyr foreslo i 2019 et anlegg på 50 km2 med 70 turbiner. Nå foreslår Hydro, Eviny (tidl. BKK) og Zephyr et anlegg på 22 km2 med 50 turbiner.

Hydro, Eviny og Zephyr skulle presentere planene i et folkemøte i Høyanger 23. januar.

De fortalte lite eller ingenting om selve anlegget. De brukte tiden til å snakke om et antatt kommende kraftunderskudd på grunn av det grønne skiftet - som gjør det nødvendig å ofre natur... De brukte også mye tid på å selge inn prosjektet i form av industriutvikling, arbeidsplasser og økonomisk fortjeneste til vertskommunene. De påsto at de ikke vet hvordan anlegget vil se ut, men de måtte innrømme at det var kun en vei opp på fjellet og det var fra sør-vest via Øksland.

Selvsagt vet de utmerket godt hvordan anlegget vil ta seg ut, hvor de ønsker å sette turbinene og legge veitraséene. De bruker bl.a. vindressurser, gjennomsnittlig vind, antatte brukstimer, terrengkompleksitet, isingspotensial, bebyggelse og infrastruktur som grunnlag for utforming av anlegget. De store trekkene er selvsagt allerede på plass, men planene er ikke moden for offentlighetens lys og oppmerksomhet foreløpig.

De vet at 50 turbiner i 190-250 m høyde vil dominere landskapet fullstendig. De kjenner godt til NVE sin definisjon på "totaldominans" som angir en avstand på 3X turbinhøyden (570-750 m) der anlegget fullstendig dominerer omgivelsene. De er også fullstendig klar over at turbinene og inngrepene har en "ytre visuelle dominanssone" som strekker seg 8-10X turbinhøyden i avstand (1900-2500 m).

De vet også at turbiner opptil 250 m høyde vil være godt synlige i 30 km avstand - selvsagt avhengig av topografi. Men det er ikke uten grunn de plasserer turbinene på de høyeste punktene - for å fange vind - men som også gjør de mere synlige. NVE og Miljødirektoratet opplyser at turbiner vil kunne være synlige opptil 50 km avstand. Fra Frøya ser vi godt turbinene på Fosen - spesielt om natta - da snakker vi om 70 km.

De vet at støybelastningen vil strekke seg langt utenfor planområdet og sette en stopper for bolig og fritidsbebyggelse. De vet også at støyen strekker seg enda lengre ut og gjør et vesentlig større areal uegnet til rekreasjon og fritidsaktivitet. Erfaring fra andre anlegg - som f.eks. Roan - tilsier at støygrensen for bolig- og fritidsbebyggelse vil ligge i 500-2000 m avstand til turbinene og 1000-4000 m for rekreasjon og friluftsliv. I Roan er turbinene "kun" 150 m høye - nå foreslår de turbiner opptil 250 m høye. De vet godt at kildestøyen øker med større turbineffekt og at større høyde gir større utbredelse.

De vet at isingspotensialet er opptil 2000 timer pr. år og at fjellheimen i praksis vil bli avstengt store deler av vinteren. De vet at iskast fra turbiner i 225 m vil forekomme 300-600 m ut fra turbinene avhengig av terrengform. Og at skyggekast gjør det uholdbart å oppholde seg i deler av området. De vet også at inngrepene er permanente - at de ikke forsvinner før neste istid. De vet også at inngrepene blir svært omfattende i det kuperte fjellandskapet. Og de er fullstendig klar over at større turbiner og lengre turbinblad krever en kurvatur på anleggsveiene som øker inngrepene betraktelig.

De vet at økonomien i prosjektet er avhengig av gode vindforhold. De leter derfor etter stabile vinder som gir mange "brukstimer" pr. år. Disse forholdene finner på høydedragene der turbinene blir mest dominerende for omgivelsene og de fysiske inngrepene mest omfattende.

De er også fullstendig klar over at terrengkompleksiteten fordyrer prosjektet og øker de permanente inngrepene i terrenget vesentlig. Større turbiner med lengre rotorblad betinger veier med slake kurvaturer vertikalt og horisontalt. I et kupert fjellterreng med høy terrengkompleksitet medfører dette store skjæringer og fyllinger som ikke forsvinner før neste istid. Det vet de utmerket godt. Det er umulig å fjerne sporene når konsesjonen utløper.

De påstår at anlegget foreslås i et fjellområde som allerede er nedbygd av tidligere inngrep. Nei - det er det ikke! Det ligger 3 regulerte vann innenfor planområdet, men det preger ikke landskapet. Det er ingen veier innenfor planområdet. Ingen kraftlinjer. Dette er i stor grad intakt natur.

De kjenner også utmerket godt risikoen for forurensning i anleggsperioden og slitasjen i driftsperioden. De løper en kalkulert risiko for oljelekkasjer og kollaps. De kjenner godt til "oljeregnet" fra turbinen på Guleslettene i fjor. Planområdet ligger i hovedsak i nedbørsfeltet til Vadheimsfjorden, men pga. kraftutbyggingen blir det meste av nedbøren i planområdet overført til Fossvatnet og Monsdalsvatnet før det føres videre over til Storevatnet og Bergsvatnet.

Bergsvatnet er reserve drikkevannskilde til Høyanger. Det er de fullstendig klar over. Likevel tillater de seg å foreslå turbiner og omfattende veiinngrep i tilsigsområdet. Det er også svært mange turbiner som vil stå på vannskillet til det fredete Gaularvassdraget. Et lite vindpust fra sør-vest så vil slitasje fra turbinvingene, oljelekkasje og kollaps føre forurensningen rett ut i tilsigsområdene til de private vannverkene langs Viksdalsvatnet og Gaularvassdraget.

De kjenner godt til vindressursene i fjellheimen og er fullstendig klar over at den varierer fra time til time. Hydro kan ikke basere seg på denne uforutsigbare leveransen - de er avhengig av stabil kraftleveranse og dermed tilsvarende mengde balansekraft. De kjenner godt til produksjonsstatistikken fra Guleslettene - og hvor ustabil den er. De vet også at brukstimene på Guleslettene ligger på 3000-3500 timer i følge NVE. Innenfor planområdet de foreslår oppgir NVE brukstiden til 2000-3000 timer.

De er også fullstendig klar over de fysiske inngrepene som er nødvendig for å transportere turbinhus og 100 m lange rotorblad innover fjellet. Det er vanlig å pynte på steinfyllinger og skjæringer med myrtorv slik at det kan betegnes som uberørt. Dermed ser det penere ut i arealregnskapet, men inngrepene er de samme.

Men de vil ikke snakke om dette nå!

Det er ikke de negative konsekvensene som er tema. Nå vilde snakke om det grønne skiftet og Europas behov for fornybar energi, den økonomiske gevinsten for lokalsamfunnet, arbeidsplassene - kort sagt oppsidene av forslaget.

Vi kan likevel - selv om detaljene ikke er på plass - forsøke å visualisere konsekvensene hvis 50 turbiner plasseres innenfor det foreslåtte planarealet på 22 km2. Vi kan plassere turbinene langs høydedragene i terrenget. Det er det de vil forsøke for å fange mest mulig vind. Nøyaktig plassering er uten betydning for å belyse konsekvensene i store trekk.

Forsøk å forstå hvilke konsekvenser der foreslåtte vindkraftanlegget vil ha for fjellheimen og omgivelsene. Anlegget ligger i både Høyanger og Sunnfjord kommune.

Hydro, Eviny og Zephyr presser på for å starte utredningsarbeidet så fort som mulig. Vi vet imidlertid mer enn nok til å forstå hvor viktig fjellene er for naturmangfoldet, menneskene og lokalsamfunnet.

Fordelene er mindre enn ulempene!