Fred. Olsen Renewables sendte melding til NVE i 2019 der de foreslo å disponere 78 km2 av fjellheimen til 80 turbiner, anleggsveier, oppstillingsplasser, skjæringer og fyllinger. Zephyr foreslo i 2019 et anlegg på 50 km2 med 70 turbiner. Nå foreslår Hydro, Eviny (tidl. BKK) og Zephyr et anlegg på 22 km2 med 50 turbiner.
Hydro, Eviny og Zephyr skulle presentere planene i et folkemøte i Høyanger 23. januar. De fortalte lite eller ingenting om selve anlegget. De brukte tiden til å snakke om et antatt kommende kraftunderskudd på grunn av det grønne skiftet - som gjør det nødvendig å ofre natur... De brukte også mye tid på å selge inn prosjektet i form av industriutvikling, arbeidsplasser og økonomisk fortjeneste til vertskommunene. De påsto at de ikke vet hvordan anlegget vil se ut, men de måtte innrømme at det var kun en vei opp på fjellet og det var fra sør-vest via Øksland. Selvsagt vet de utmerket godt hvordan anlegget vil ta seg ut, hvor de ønsker å sette turbinene og legge veitraséene. De bruker bl.a. vindressurser, gjennomsnittlig vind, antatte brukstimer, terrengkompleksitet, isingspotensial, bebyggelse og infrastruktur som grunnlag for utforming av anlegget. De store trekkene er selvsagt allerede på plass, men planene er ikke moden for offentlighetens lys og oppmerksomhet foreløpig. De vet at 50 turbiner i 190-250 m høyde vil dominere landskapet fullstendig. De kjenner godt til NVE sin definisjon på "totaldominans" som angir en avstand på 3X turbinhøyden (570-750 m) der anlegget fullstendig dominerer omgivelsene. De er også fullstendig klar over at turbinene og inngrepene har en "ytre visuelle dominanssone" som strekker seg 8-10X turbinhøyden i avstand (1900-2500 m). De vet også at turbiner opptil 250 m høyde vil være godt synlige i 30 km avstand - selvsagt avhengig av topografi. Men det er ikke uten grunn de plasserer turbinene på de høyeste punktene - for å fange vind - men som også gjør de mere synlige. NVE og Miljødirektoratet opplyser at turbiner vil kunne være synlige opptil 50 km avstand. Fra Frøya ser vi godt turbinene på Fosen - spesielt om natta - da snakker vi om 70 km. De vet at støybelastningen vil strekke seg langt utenfor planområdet og sette en stopper for bolig og fritidsbebyggelse. De vet også at støyen strekker seg enda lengre ut og gjør et vesentlig større areal uegnet til rekreasjon og fritidsaktivitet. Erfaring fra andre anlegg - som f.eks. Roan - tilsier at støygrensen for bolig- og fritidsbebyggelse vil ligge i 500-2000 m avstand til turbinene og 1000-4000 m for rekreasjon og friluftsliv. I Roan er turbinene "kun" 150 m høye - nå foreslår de turbiner opptil 250 m høye. De vet godt at kildestøyen øker med større turbineffekt og at større høyde gir større utbredelse. De vet at isingspotensialet er opptil 2000 timer pr. år og at fjellheimen i praksis vil bli avstengt store deler av vinteren. De vet at iskast fra turbiner i 225 m vil forekomme 300-600 m ut fra turbinene avhengig av terrengform. Og at skyggekast gjør det uholdbart å oppholde seg i deler av området. De vet også at inngrepene er permanente - at de ikke forsvinner før neste istid. De vet også at inngrepene blir svært omfattende i det kuperte fjellandskapet. Og de er fullstendig klar over at større turbiner og lengre turbinblad krever en kurvatur på anleggsveiene som øker inngrepene betraktelig. De vet at økonomien i prosjektet er avhengig av gode vindforhold. De leter derfor etter stabile vinder som gir mange "brukstimer" pr. år. Disse forholdene finner på høydedragene der turbinene blir mest dominerende for omgivelsene og de fysiske inngrepene mest omfattende.