Vi er inne i en kritisk tid for Høyanger, der de neste få årene nok vil være avgjørende for framtiden til både tettstedet og kommunen. Innenfor næringsutvikling er vi absolutt på riktig veg, og svært mye positivt er på gang. Vi vil i løpet av et par år få en rekke nye og interessante arbeidsplasser, ikke minst rettet mot resirkulering og bærekraftig industri. For å få maksimal glede av arbeidsplassene, må vi snarest i gang med en skikkelig satsing på bolig- og sentrumsutvikling. Vi trenger attraktive boliger til de som kommer for å jobbe i Høyanger, slik at de bosetter seg hos oss og ikke i nabokommunene. Videre trenger vi et levende sentrum, der vi har sosiale møteplasser for de som ikke bare er opptatt av fjell og natur. I så måte er det svært gledelig at vi nettopp har åpnet et moderne og proft treningssenter, og at begge hotellene for første gang på flere år hadde åpent i jula med til dels meget godt besøk.

Høyanger kommune har utvilsomt sitt utspring i kraftproduksjon. Småbyen Høyanger, som raskt erstattet et lite og isolert bondesamfunn for 100 år siden, hadde ikke eksistert dersom det ikke var for at datidens grunneiere stilte seg positive til forandring og utvikling. Diverse utspill fra dagens regjering viser at det er enda viktigere enn noen gang at vi selv tar ansvar for egen utvikling. Både kommuneøkonomien, oppdrettsnæringen og øvrig næringslivet merker konsekvensene av manglende forutsigbarhet og regjeringens iver etter å fylle statskassen heller enn å legge til rette for vekst og utvikling i distriktene.

Selv om kraftproduksjon og høye strømpriser ironisk sett er det som i øyeblikket spenner beina under både kommuneøkonomien vår og deler av næringslivet vårt, er det liten tvil om at kraft vil og bør forbli et at våre viktigste konkurransefortrinn. Uavhengig av mer eller mindre gode forklaringsmodeller og synsing om kraftpriser fra både politikere og krafteksperter, er det likevel et ubestridelig faktum at Norge er på full fart inn i en framtid med et betydelig kraftunderskudd. Forbruket vil øke markant grunnet blant annet elektrifisering av sokkelen og etablering av batteri-industri. Uten en kraftig økning i kraftproduksjonen, vil det bli vanskelig å sikre framtidig konkuranseevne til kraftkrevende industri som Hydro og Elkem. 

Rett for jul kom Hydro med et utspill som for min del representerer et spennende mulighetsbilde. De lanserte planer om CO2-nøytral aluminiumsproduksjon, der Høyanger kan være en ideell lokasjon for etablering av en første produksjonslinje. Sammen med resirkuleringsanlegget på Fundo, vil det i så fall bety en framtidsrettet og betydelig økning av aktiviteten deres i Høyanger. Det kontroversielle er at de trenger mer fornybar kraft, og at dette foreslåes dekket gjennom vindkraft. Mange har engasjert seg sterkt imot vindkraft i kommunen vår, og de har totalt dominert den offentlige debatt. Det er likevel verd å huske på at da Ytre Sogn i fjor vinter gjennomførte en spørreundersøkelse om synet på vindkraft i fjellene våre, så var det faktisk en tredjedel som stilte seg positive til dette. Jeg håper at vi framover får en konstruktiv og faktabasert debatt om fordeler og ulemper med vindkraft, der argumenter og synspunkter fra både motstandere og tilhengere ønskes velkomne. 

Hroar Holm Carlsen
Høyanger Høgre