Vi har akkurat lagt bak oss en vinter med skyhøye kraftpriser og stor uro. Situasjonen har blitt ytterligere forverret av Russlands militære invasjon av Ukraina. Dette understreker hvor viktig det er å føre en energipolitikk som bidrar til arbeid og industrivekst i hele landet, og trygghet i urolige tider.

Derfor er det helt avgjørende at vi nå har klart å samle et bredt flertall på Stortinget om en forutsigbar, ansvarlig og offensiv energipolitikk som står seg for framtida. Det er viktig for de næringene som skal jobbe med å kutte utslipp og skape jobber. Og det er viktig for å sikre folk og bedrifter nok ren og rimelig fornybar kraft.

Gjennom behandlingen av tilleggsmeldingen til energimeldingen samlet Stortinget seg rundt hele 58 forslag til vedtak. Med dette setter vi inn en kraftfull innsats for å oppfylle klimaforpliktelsene våre og skape nye grønne arbeidsplasser. Vi styrker kraftsituasjonen i Norge og sikrer mer ren og rimelig kraft til folk og industri. Dermed tar vi et langt skritt videre inn i fornybarsamfunnet. 

Jeg er særlig fornøyd med den brede enigheten om havvind, der partiene har samlet seg rundt en rekke forslag om tildeling av arealer, teknologiutvikling, forsyningssikkerhet, miljøhensyn og sameksistens med fiskeri og andre havnæringer.

Målet om jevnlig tildeling av areal tilsvarende 30 GW innen 2040 slås med dette fast. Men like viktig som ambisjoner og målsetninger, er forslaget om at det mellom hver tildeling gjennomføres en evaluering for å belyse effekter på det norske kraftnettet, sameksistens, industriutvikling i Norge og miljøeffekter. Det er et klart mål om at havvindsatsingen skal ha betydelige industrielle ringvirkninger langs hele kysten. 

Jeg er også glad for at det er bred enighet om at Norge skal være et foregangsland når det gjelder helhetlig og økosystembasert forvaltning av havområdene våre. Vi skal ta vare på naturmangfoldet som gir grunnlag for å utnytte ressursene bærekraftig. 

I Norge har vi lang erfaring med å legge til rette for sameksistens mellom næringsaktivitet i våre havområder, særlig mellom fiskeri, petroleumsvirksomhet og skipstrafikk. Derfor er kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for forvaltningsplanene både et verktøy for å tilrettelegge for verdiskaping, og for å opprettholde miljøverdiene i havområdene. 

Stortingsflertallet er også tydelig på at det er nødvendig med en bred gjennomgang av kraftsituasjonen, slik at vi kan redusere sårbarheten for ekstraordinært høye priser til norske forbrukere fremover. 

Den kortsiktige løsningen på vinterens høye strømpriser er å forlenge strømstøtteordningen. På lengre sikt gjennomgår vi hele kraftsituasjonen og energifeltet, og legger til rette for en storstilt satsing på fornybar kraft.

Energipolitikken skal støtte aktivt opp om et grønt skifte. I det ligger også at norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles. Og vi skal bygge ny industri på skuldrene til den eksisterende. 

Norsk petroleumsnæring har den senere tid fått en helt ny dimensjon. Russlands brutale krigføring i Ukraina har ført til en ny europeisk energirealitet. Krigen skal imidlertid ikke brukes til å fremme norsk petroleumspolitikk, og vi må være vårt ansvar bevisst. Norge kan og må spille en rolle. Vi må bistå Europa som står i en sårbar energisituasjon. Gjennom økt aktivitet på norsk sokkel, i Barentshavet, kan vi finne mer norsk naturgass som kan trygge Europas energisikkerhet i overgangen til det grønne skiftet. Både fordi naturgass i seg selv har fått en sentral plass i EUs energiambisjoner, men også fordi avkarbonisert naturgass i form av ren hydrogen kan overta som en langsiktig energibærer. Et stort antall prosjekter planlegger å produsere, distribuere og bruke hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp. Over hele Norge, fra Farsund i sør til Berlevåg i nord.

I meldingen legger vi til rette for kommersiell CO2-lagring på norsk sokkel og fortsetter arbeidet med å fremme CO2-håndtering som et viktig bidrag til 1,5 gradersmålet. To CO2-lisenser, i Nordsjøen og i Barentshavet, er allerede tildelt. Sistnevnte vil bidra til å realisere prosjektet Barents Blue, det første storskala-anlegget for lavutslipps ammoniakkproduksjon i Europa, lokalisert i Finnmark. I tillegg er et tredje område nylig lyst ut.

Det er ingen tvil om at vi må bygge ut mye fornybar energi framover, for å beholde vårt kraftoverskudd, og for at billig strøm skal være et gode, både for folk og for industri. Tilleggsmeldinga legger til rette for akkurat dette. Dersom vi klarer å bygge ut nok fornybar energi de neste årene, vil Norge kunne være en ledende aktør internasjonalt i det grønne skiftet, og kunne bygge ny industri. 

Våre ambisjoner er klare. Vi skal kutte utslipp, skape jobber og sikre folk og bedrifter nok ren og rimelig kraft.

Av Marianne Sivertsen Næss (Ap)
leder av Stortingets energi- og miljøkomité