Menneskene og naturen er det mest dyrbare som vi har på kloden, og kan dessverre ikke erstattes.

Kraft eller mangel på kraft er blitt varmt tema i det ganske land, og har i det siste tatt mye plass i mediene, og det er ikke rart siden så å si alt skal elektrifiseres. Alle vil ha mer kraft men de færreste av oss ønsker å se hvordan kraft blir produsert, ja vi er noen raringer alle sammen.

Små industrisamfunn som Høyanger og Årdal er veldig splittet når det gjelder vindkraft på land og det har dannet seg steile fronter om hvordan kraft skal produseres, men jeg tror at samtlige innbyggere i førnevnte kommuner ønsker mer kraft. Disse to kommunene har det til felles at de er veldig avhengig av Hydro aluminium som driver hjørnesteinsbedriftene, noe jeg har full forståelse for. Selv begynte jeg som operatør ved aluminiumsverket i Høyanger året 1987, og allerede i 1988 ble det sagt fra høgt hold i Hydro, at det ville lønne seg for konsernet å legge ned aluminium- produksjonen, sende samtlige ansatte hjem og betal oss full lønn, mens Hydro videresolgte all kraft som konsernet hadde til rådighet. Det var atskillig flere ansatte ved Hydro aluminium i Høyanger året 1988 enn det er i dag. Samme utsagn dukket opp flere ganger de årene som jeg arbeidet ved aluminiumsverket i Årdal, eller i årene fra 1993 til 2016. Kan det dukke opp igjen?

Jeg begynte faktisk å tenke på denne kraftproblematikken etter NRK sitt program Folkeopplysningen i september 2018, og senere fulgte jeg med et program på National Geographic om den svære russiskbygde atomdrevne isbryteren Arktika. Noen journalister fra National Geographic var om bord under en tokt og filmet, og det var ingen små krefter i sving når denne svære båten rett og slett hugget ned opptil 3 meter tykk is. Det ble opplyst om i programmet at hvis denne isbryteren hadde vært dreven av diesel hadde den brukt over 200 000 liter diesel på denne tokten, hverken mer eller mindre, men den brukte kun 28 kilo uran. Tidligere i sommer fikk Norge besøk av verdens største krigsskip, eller flytende flyplass om du vil, med en besetning på 4600 mennesker, også denne drives med kjernekraft som kan forsyne 170000 husstander med strøm. Amerikaneren hadde neppe brukt kjernekraft til å drive førnevnt krigsskip (flytende flyplass), om ikke det er 100% sikkert, og de fleste om ikke samtlige av verdens ubåter drives med kjernekraft. Har vi hørt om mange atomulykker fra disse fartøyene?

I 2020 reiste jeg med Hurtigruten fra Trondheim til Kirkenes, en fantastisk tur, som jeg så absolutt kan anbefale, men vi opplevde en skyggeside av Norge når vi kom til nord Norge, men der ble vi møtt av vindmøller på fjelltoppene, det var rett og slett horribelt syn, og samtlige passasjerer både norske og utenlandske kommenterte dette, ikke bare der og da, dette ble tema helt til Kirkenes. Men så er det ikke bare selve vindmøllene som er syn-forurensende, det er som regel hele fjellområdet som er blitt ødelagt med stygge veiprosjekter som må til for å få på plass de store delene som vindmøllene trenger.

I følge mine studier (jeg har sett meg skikkelig inn i saken) er jeg ikke i minste tvil om at det blir kjernekraft som vil berge klodens energibehov, jeg vil f.eks. se til Canada, men Canada har utviklet sin egen type kjernereaktor basert på forskning som startet allerede i 1944. Da valgte man å utvikle en kjernereaktor basert på bruk av tungtvann som moderator. En forsøksreaktor kom i drift allerede i 1947 i provinsen Ontario. I et samarbeid mellom statlige myndigheter og canadisk industri ble Candu-reaktoren utviklet på 1950-tallet. De første prototypene kom i drift på 1960-tallet, mens den første kommersielle reaktoren startet produksjonen i 1971. I forhold til folketallet er Canada en stor produsent av elektrisk energi og en betydelig del av produksjonen eksporteres til USA. I 2018 var kraftproduksjonen 647,5 TWh, hvorav 49 TWh (netto) ble eksportert til USA. Vannkraft i Canada bidro med 381,5 TWh, mens kjernekraft utgjorde 14,4 prosent (93,1 TWh).

Kjernekraftindustrien i Canada er betydelig og engasjerer mer enn 21 000 mennesker. Industrien genererer også en rekke indirekte arbeidsplasser som følge av oppdrag til næringslivet. Candu-reaktoren har blitt en betydelig eksportartikkel og er nå installert i 7 land: Sør-Korea (4), Romania (2), India (2), Pakistan (1), Argentina (1) og Kina (2).
I «gamle dager» eller når fremsynte sjeler fant ut at aluminium var metall som det var viktig å satse på, ble aluminiums-smelteverkene plassert der kraften ble produsert, dette pga at det var vanskelig på denne tiden å transportere store mengder kraft. Flere kommuner, blant de Aure og Heim, har bestemt seg for å utrede kjernekraft. Det mener forsker Jonas Kristiansen Nøland ved NTNU er en god idé. I et intervju i Tidens Krav den 28. juli, forteller han at små modulære reaktorer vil kunne gi varig rimeligere strøm. Det er tydelig at det er et skille når det gjelder kraftproduksjon i verden, der vannkraft ikke blir rådende hvor kraftkrevende industri plasseres, dette MÅ vi bare innse.

Riktig nok har det skjedd ulykker i kjernekraftverk, men de fleste er i forbindelse med naturkatastrofer som f.eks. jordskjelv etterfulgt av tsunami. Det skjer dessverre alvorlige ulykker i trafikken nesten daglig, og mange med helt forferdelig utfall, men vi slutter ikke å kjøre bil av den grunn. Det samme gjelder flyulykker, og så kan jeg nevne at demninger har bristet og tatt med seg mange menneskeliv. Vi må innse at man kommer ikke utenom kjernekraft i et grønt skifte. Et grønt skifte koster selvsagt, men vi må investere i energikilder som fungerer hele døgnet og hele året, uten utslipp.
En EU rapport fra 2021 har skapt furore da den hevder at kjernekraft er inntil fire ganger billigere enn vind- og solkraft. Sannheten er at EU rapporten er konservativ.
Jeg har før skrevet om kjernekraft i bl.a. Sognavis, noe jeg fortsatt mener at Årdal sammen med Høyanger skal satse på, vil i den sammenheng vise til kommunikasjon mellom meg og Sunniva Rose hos Norsk Kjernekraft, men der kommer det bl.a. frem at-

Ang tid: Vi sier at det raskeste vi kan få til er 10 år fra nå, men hvis vi møter motstand (enn så lenge er det mye medvind, men vi må vel nesten anta at det vil komme motstand også) mener vi at vi kan levere energi om 15 år - andre halvdel av 30-tallet, altså. Jo mer drahjelp vi får, fra folket, lokalpolitikere, industriaktører ++, desto mer sannsynlig at vi kan presse oss ned mot at vi er på plass første halvdel av 30-tallet.
Ang plass: Hele kraftverket, inkludert sikkerhetssone tar totalt plassen til en fotballstadion. Fra dette arealet får vi da 2.5 TWh strøm i året, effekt på 300 MW (elektrisk), ca 95% oppetid.

Ang arbeidsplasser: Ett kraftverk vil gi ca 100 direkte arbeidsplasser, kontinuerlig i tiår etter tiår. Sitat slutt

Altså 100 direkte høgteknologiske arbeidsplasser, et flott bygg, og masse rein kraft, hvilken kommune har råd på å si nei takk til det i 2023?
 
Fleste om ikke alle kjenner til Rolls Roys som er verdenskjent for kvalitet og sikkerhet, det britiske selskapet har mål om å bygge 200 små kjernekraftverk innen 2050, og har tro på at noen av dem vil ligge i Norge. Rolls-Royce har sikret finansiering til å trappe opp satsningen på små modulære kjernereaktorer. Én reaktor tilsvarer effekten av mer enn 150 vindturbiner på land.

 
Min ambisjon med dette skrivet er at de steile frontene i Høyanger kan enes om kraftproduksjons- metode og samtidig at Hydro satser i Høyanger med å sette opp ny elektrolysehall. På denne måten tror jeg og håper at Høyanger kan bli en av de mest robuste og rikeste kommunene i Norge med voksende innbyggertall. Jeg registrerer at Hydro i Høyanger er kommet godt på veg i den retning med å etablere et helt nytt resirkuleringsanlegg. 

Gudbrand Ingolfsson
Gammel gretten gubbe som bare tenker det beste for Høyanger og de som bor der.