Leste med interesse Sonja Aasen Årdal sin Ytring, hvor hun så fint fremhever viktigheten av at “folk må bli sett og hørt” i et lokalsamfunn og derved skape de gode ringvirkningene som fornøyde innbyggere tilfører for både liten og stor i kommunen. 

Den siste tiden har det vært mange, interessante, lokale saker som har fanget mitt engasjement.

Dette er alle saker som vedrører  folk  på forskjellige  måter, men alle har en fellesnevner TRIVSEL, og derav påfølgende god eller dårlig omdømmebygging som Åsen Årdal så treffende satte fingeren på. 

– KaffeTelegrafen var en fantastisk “boost” til trivsel i Høyanger´s gater!  Dette var en glede og en sorg som vi virkelig snakket om - glede ved tilblivelsen og fortsatt sorg ved den fatale nedleggelsen!   Kunne kommunen (noen?) bidratt, her?  Det er jo en tanke og spørsmål som dukker opp.

- Trappene. Er det ikke fantastisk at disse maraton-trappene betyr så mye for trivselen vår?Hvordan regnskapsføre denne verdien?  Hvis trappene trekker turister, kanskje?

– Beboere i Vadheim klaget på frykt for sjenerende støy og tap av utsikt til fjorden. Dette i forbindelse med bygging av industribygg ved fjorden.  Synes vi dette er viktig? Jeg tror det.

– Beboere på Nessane klaget på avslag i bygging av flytebrygge fra fjellknaus,  for å ha mulighet  til fortøyning av båten sin. (nærmeste båthavn er Balestrand eller Høyanger). Glad for at kommunen tar strandloven på alvor, men det er gitt byggetillatelse på badestrand tidligere, mellom Kyrkjebø og Klævold!

Tilskuddet som kommunen har tilbudt nybygging er oppe til ny diskusjon i formannskapet.  200.000 kr i tilskudd blir en ubetydelig del av nybygg-kostnader på straks  4 -5 mill. i dagens stigende materialkostnader. Hvis nybyggerne etter en tid ville ønske/måtte selge boligen,  vil de sitte igjen med en kjempegjeld etter salget. 

Fordi Høyanger har noen av de laveste boligprisene i landet! Hvorfor ikke snu dette til en fordel? Forslaget om å gi tilskudd til oppgradering av eksisterende bolig burde virkelig komme innbyggerne og “byens ansikt” til gode. Hvis standarden på den generelle boligmassen øker,  vil også avstanden i pris til nybygg minske over tid. Høyanger har en vakker, tett, sentral og enhetlig trehusbebyggelse som har stort potensiale for markedsføring og omdømmebygging.  Her har ungdom økonomisk mulighet til å kjøpe enebolig midt i vakre sentrum, i motsetning til uoverkommelige boligpriser i sentrale strøk. En sak det er stort fokus på, nasjonalt,  for tiden.

Så leste jeg saken om at Sæbøtangen står for tur til sentrums-oppgradering. Arealplanlegger Bøyum fremhever i intervju det store potensialet, området har, med nærhet til fjorden.  Hun nevner mulighet for gjenoppbygging av bru over til Parken, noe som høres forlokkende ut. Parken er en godt bevart hemmelighet for uinnvidde. Hun framhever området rundt Moloen og sier det er vakkert vedlikeholdt av båtforeninga i Høyanger. Hvordan kan Høyanger åpne opp mot fjorden? Mange kommuner/fylker frikjøper private områder for å sikre friområder for sine innbyggere.

Som medlem av Båtforeninga i 12 år,  vet jeg litt om hvilken formidabel, frivillig innsats som er lagt ned i vedlikehold og oppgradering av området i Moloen.  Så snart det våres går det en daglig strøm av særlig, unge mennesker ned til området for å bade, grille, fiske  eller bare kose seg og nyte utsikten til fjorden. Jeg tror dette må være det mest attraktive friområdet i hele Høyanger!

Tenk deg til utlandet - - - du vil alltid føle en naturlig dragning mot havnepromenaden med sine uteplasser, cafeer og utsikt. 

Jeg minnes - når “sommerbåten” viste oss fantastisk fine bilder fra innseilinga til ei befolka og pynta havnefront i Høyanger - det var et overraskende og betenkende, flott skue!

Båtforeninga har hatt og har mange utfordringer og stri med.  Vi fikk bl.a. stormskader på moloen og problemer med festene til gjestebrygga.   Det har ikke opplevdes noen særlig velvillighet fra kommunen ved forespørsel.  Vi har betalt dobbel havneavgift  (ord. avg. er fra 1.700 - 10.000 pr år etter båtstørrelse) i flere år for å betjene foreningens gjeld.

Leser i YS om Siplo-gjengen som får 250.000 fra Sparebanken til kjøp av tråkkemaskin som likevel koster 600.000 kr.  Her er det også en formidabel frivillig innsats som legges ned. 

Hvorfor orker folk å bruke så mye tid, penger og krefter på denne interessen sin? Kan det være fordi GLEDEN er større! Det er slike gleder som får folk til å komme, og folk til å BLI på et sted. I dagens samfunn,  kan vi nesten si at denne gleden er mere avgjørende enn arbeidsplassen! Da gjelder det for kommuner å utnytte potensialet i gleden og gi den næring og oppmuntring, før den blir utbrent! 

Det er stort potensiale for “vekst” i å forhindre at folk i flytter UT, samt å motta også “de andre, fremmede” som ikke tilhører “de hjemvendte” med like stor entusiasme og tilrettelegging.

Så var det FOLKET VED FJORDEN.  Hva vil jeg med denne overskriften? 

I uminnelige tider har folk bosatt seg ved fjorden vår.  Hvorfor er dragningen i folk fortsatt like sterk? Det gir livs- og bo-kvalitet  for folk å ha utsikt eller tilgang til fjorden! 

Det er over 100 medlemmer i Båtforeninga vår.  La oss tenke at gjennomsnitlig 5 personer (familie og venner), har mere eller mindre glede av hver båt i havna.  Det vil si minst 500 personer, som er 1/4 del av Høyanger tettsteds befolkning. Det burde veie tungt i kommunens engasjement for å bevare trivselen for så mange av sine innbyggere. 

Det er venteliste for båtplass i havna vår. Gjestebrygga  er alt for lita i forhold til pågangen. Det er kun på innsiden av flytebrygga det er TRYGT og fortøye. Båtene blir større og det er egentlig bare plass til EN båt, oftest.  Båtforeningen  har ingen økonomisk mulighet til utvidelse med nye/flere flytebrygge-elementer og evt. bølgedempere.

Hvis en saktegående (seilbåt) seiler inn Høyangerfjorden tar det ca 1 time med 5 knops fart ( 5 N mil). Ofte; ingen ledig plass ved flytebrygga og 1 time ut Høyangerfjorden igjen.  Etter de 2 timene, hvis fjorden den dagen er gjestmild og fin, tar det nye 4 - 5 timer videre seilas for å komme til Vik eller Balestrand (eller Leirvik andre vegen) som er nærmeste gjestehavn. Derimot, ugjestmild som bare Sognefjorden kan være ( ofte uten forvarsel!) med sterk vind, strøm og krappe bølger blir det som å bevege seg i en vaskemaskin. 

Da er det kanskje ikke værforhold til å velge Balestrand som ikke har flytebrygge, men vet seileren det? Det kan rett og slett være SVÆRT utrivelig å forflytte seg på Sognefjorden , nettopp FORDI det er så langt og uforutsigbart til nærmeste havn!!   Omdømmet er lidende!!!  Langturseilende  turister blir færre og færre for hvert år ! 

Jeg har eneste seilbåt igjen i vår havn,  vi har vært 3 - 4 stk tidligere.   Det samme gjelder Balestrand,  her er nå også bare 1 seilbåt igjen.  Seilere gir opp Sognefjorden, etter for mange utrivelige  og svært slitsomme opplevelser! 

Jeg pleier å seile UT av fjorden på sommeren, til kysten som har korte og forutsigbare avstander mellom havnene.  Det er minst 40 N mil fra Høyanger til Gulen, ingen gjestehavner underveis utenom Leirvik (omveg),  dette tar for min båt, minimum 8 timer.  Til sammenligning: Det er 38 N mil mellom Hardbakke og Florø.  46 N mil mellom Hardbakke og Bergen.  Tenk  for en skandale, hvis  det på disse lange strekkene heller ikke var noen gjestehavner, slik som det er i Sognefjorden.

Dette er et forsøk på å forklare hvor vanskelig vi har gjort det å være i fritidsbåt på Sognefjorden.  Vi bygger veger, tuneller  og bruer mens havnene våre har ramlet sammen!

Jeg elsket å seile over til Ortnevik, hvor de har lagt til rette for besøkende med turkart og merkede løyper i fantastiske omgivelser + butikk.  Siden har Ortnevik båtforening laget ny småbåthavn på gedigen dugnadsinnsats.  De søkte kommunen om tilskudd til gjestebrygge, men fikk avslag! 

Nå er det ingen gjestebrygge lengre,  heller ikke i Ortnevik! 

I Nordland har de klart å se potensialet med å satse på havneanlegg og gjestebrygger.  De kan også tilby, BÅDE fjell og fjord i fantastisk, ettertraktet kombinasjon. 

I Sognefjorden er fjellet enda lettere tilgjengelig enn i nordNorge -  når du først har kommet til en havn!   

Det er dette som er framtiden.  Vi har verdensarven i Nærøyfjorden, men den attraksjonen har vi skuslet bort i dårlig omdømme i forhold til potensialet for seilbåttrafikk.  Fritidsbåter  legger igjen veldig mye penger når de ligger i havn!! (i motsetning til cruisepassasjerer) Se på Hardbakke som har satset på stor, kommunal gjestehavn/bobil som holder liv i butikksenteret, kafé, kultur  og restauranter. Yrende liv og båttrafikk i gjestehavna hele sommeren igjennom.

Etter Covid-19 er det flere og flere som ønsker båt og bobil med den friheten det medfører.

Høyanger har bobil-parkering på agenda.  Det blir krav om El-tilkobling og septiktømming  for både fritidsbåt og bobil framover. Tenk kombinasjon. Bobil-folk vil også ha utsikt til fjorden (ikke hovedvegen) når de slår leir!

Jeg har tidligere drevet fritidsbåt-liv i både Kristiansand og Rogaland i til sammen 15 år. Der kunne vi velge blant mange, passelig lange helgeseilaser i NÆRområdet. Denne muligheten savnes! 

Tettstedet Sand i Ryfylket hadde en kjempestor gjestehavn og hver påske inntok båtfolket Sand gjestehavn med skiutstyret ombord! Det var kamp om båtplassene! Det var organisert bussturer til ski-arenaen. 

Båtfolk søker også turstier overalt - og hva har VI? Tenk hvis det var småbåthavner og gjestehavner i alle våre perler av flotte bygder langs fjorden.  Båtfolk kjøper ALT av mat og aktiviteter som er tilgjengelig!  Det blir store verdier  tilbakeført til de fastboende! 

Undersøkelser viser at norske turister vil ha kultur, natur, opplevelse, lokal mat og historie i ferien sin! Høyanger kommune alene, har nok bygder med opplevelser til at båtfolk kunne bruke hele ferien mellom perlene i fjorden vår,  hvis der bare var mange nok,  trygge havner,  eller i det minste ei blåse/bøye å henge seg opp i! 

Det er DETTE folk vil ha og det er dette vi har å TILBY (både fastboende og besøkende) hvis vi åpner øynene og “snur noen steiner”.

“Folket ved fjorden” trivest fordi det er tilgang til fjorden og fjellet på samme tid. Fjernes den ene tilgangen, mister vi hele fordelen vi hadde!

  I Norge bygges det nå, allerede, elektriske daycruisere med god fart og stadig lengre rekkevidde. Seilbåter har lenge kunnet bruke el-motor.   Florø har fått den første kombinerte El-båt og bobil-lader i gjestehavna.

Hvilken framtid ønsker vi i fjorden vår? La oss ta fjorden vår tilbake?   Utviklinga går veldig fort nå mot ei mere bærekraftig framtid.  Vil vi henge med i utviklinga? Bærekraftig utvikling etterspørres og blir markedsført som aldri før, over hele verden! Vi har landets eneste økologiske landbruksskole.  I verden etterspør flere og flere kjøtt av økologiske, gras-fed (gress-forede) dyr, og vi “drukner i gress og kratt som vokser oss opp over ørene mens vi fortsetter å sprede plantevernmidler og kunstgjødsel til og med i skogene våre. 

Hvordan tror vi blomsterenga, biene og villbærene kan overleve?  Vi må ta i bruk og tilby de fantastiske ressursene vi allerede har, i rikelig mon!   

Fair Wind - med stort engasjement og kjærlighet

May Kristin Fjerme
Nessane

PS:  Vil folk ha fæl, natur-ødeleggelse med bru-bygging i vakre Esefjorden - med sanering av bolighus og bokvalitet - med  trafikkstøy som erstatning? (Utsiktsrestaurant i en trafikkmaskin?)  Esefjorden er en perfekt  idyll som gjestehavn i framtida, men trenger seiligshøyde.  Vil vi virkelig ødelegge “verdens mest berømte, maleriske utsikt” med ei bru?? (Hvor mange millioner ble, nettopp, et av maleriene solgt for?)  Folk!  Gjør opprør!